Å være den tregeste syklisten i gjengen har sine fordeler

Jeg slipper å bli kald når jeg stadig må vente på sinkene ( fordi det er meg). Jeg har alltid noen å strekke meg etter. Jeg får maksimalt ut av turen mens andre bare kjører på 50% av toppfarten. Jeg har aldri den krevende tetplassen, men ligger alltid bak. Hvis jeg klarer å holde følge, da.

Takk til Jon, Steinar og Marius for god drahjelp. Takk til Geir-Arne som forbarmet seg i den verste motvinden. Uten hans rygg ville jeg blåst rett tilbake til start.

Jeg innehar fremdeles vervet “Sliten mann i rare klær”. Nå også med geriatrisk ganglag.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *