Vilt og vakkert

Folk er ålreite dyr, det er ikke det. Jeg liker som regel folk. Men det er noe eget med en tidlig morgentur, før folk flest står opp. Når verden våkner kan du få opplevelser du går glipp av på andre tider av døgnet. Soloppgangen i Istanbul, en japansk park med sine koi-dammer i fullstendig stillhet – eller et stykke Danmark der dyrene er i overtall og menneskene sover.

Hanna og jeg tok oss en fotosafari tidlig søndags morgen mens de andre sov sin skjønnhetssøvn. Hver av oss med eget kamera, klare til å se mer av området rundt Skallerup. Turen gikk inn til høydedragene som tidligere markerte kystlinjen på Jylland. Vi ble hilst god morgen av en flokk ponnier, og nøye iakttatt av noen kuer som hadde okkupert den beste utkikksplassen.

Jeg hadde hørt om en bondegård som skulle ligge i nærheten, og det tok ikke lenge før vi ble møtt av velkomstkomiteen; en katt som mer enn gjerne ville bli kost med. Den viste vei opp stien mellom hester og esler, forbi noen nysgjerrige geiter til vi kom til en stor, tom innhegning. Vi hadde kommet tidsnok til å hilse dådyrene god morgen. Vaktsomme men undrende kom de ut og iakttok oss, og sa ikke nei til en håndfull gress eller to.

Vi visste vi kunne få være med på matingsrunden senere på dagen, men tiden ville ikke strekke til.

Har du sett et dådyr inn i øynene, skjønner du uttrykket dådyrøyne. Etter hvert som klokka gikk måtte vi ta fatt på hjemturen. Langt var det ikke, men vi hadde flere opplevelser i vente på Skallerup.

Etter noen minutters gange hjemover hadde vi tatt farvel med dyrene på bondegården og kommet ned fra høydedraget igjen. Det er da moder jord bestemmer seg for at hun ikke er helt fornøyd med dagens show.

Ut fra et skogholt rett ved siden av stien springer to vakre rådyr rakt forbi, stopper opp 15 meter foran oss og kommer inn på grusstien vi går på.

Jo, folk er ålreite dyr, det er ikke det. Men at det skulle komme en flokk norske syklister akkurat da og skremme rådyrene, var det også en del av planen? Rådyrene setter i firsprang gjennom den tette vegetasjonen, samme vei som de kom – rett forbi oss igjen. Hanna og jeg brukte lang tid på å lande igjen etter den oppvisningen. Noen gode bilder ble det også!

Ja, dådyr i fangenskap er pene, men det slår ikke rådyr i sitt rette element, rett rundt hjørnet for et feriehus på et feriesenter i Danmark. Du vet, det med sin egen totempæl.

Etter en siste frokost med nybaktbrød skulle vi på skolebenken igjen. Helt frivillig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *