Kjære Coca Cola!

La denne ut på Coca Cola Norge sin FB-side i dag. Here we go again – gi meg styrke!

***

Kjære Coca Cola.

Du og jeg har vært sammen lenge, faktisk i flere tiår. Du har stått ved min side i hverdag og fest, i gode så vel som i vonde dager. Du har vært med på hver eneste opp- og nedtur i livet, forelskelsene, kjærlighetssorgene, gutteturer, ferieturer og sene overtidskvelder.

Men du er ikke bra for meg, det har jeg innsett. Du har en dårlig innvirkning på meg, du bidrar ikke i min streben på å bli den jeg vil være.

Du er jo så søt, men der har du også roten til problemene. Du er for søt. Visst kan du være like smakfull og fremdeles like søt, sier du. Men falsk søt duger ikke. Falsk søt kan være verre enn altfor søt.

Gudene skal vite at jeg har prøvd å slå opp før, virkelig prøvd. Noen ganger har jeg klart meg alene i noen uker, enkelte ganger i måneder av gangen. Men du følger etter meg, du er overalt, og selv på ferier forfølger du meg og frister med din sødme uansett hvor jeg vender meg.

Men nå er det altså ugjenkallelig slutt.

Ja, jeg lot deg inn i huset på guttekvelden denne uken, men restlageret ble i dag donert bort til IT-avdelingen på jobben. De er helt ville etter deg der, skal vite.

Så hva nå? Jeg hadde tenkt til å gi familien din en sjanse til, kanskje bytte ut colasmak og sukker med naturlig mineralvann. «Godt vann» kaller du det. Riktignok på et utenlandsk språk, men okke som bedre enn all den tidligere fortærte sødme.

Jeg har derfor gjentatte ganger forsøkt å få BonAqua inn på brusautomaten på jobben, den automaten Coca Cola har satt ut der og fremdeles styrer.

Men nei. For vi er nemlig ikke mange nok som vil drikke litt sunnere, som vil kutte ned på sukkerinntak, kunstige søtningsstoffer og koffein-inntak.

Coca Cola vil ikke tjene nok penger på at jeg vil drikke litt sunnere. Så derfor forblir automaten på jobben stappfull av Cola, Cola Zero, Urge og Fanta. Bonaqua forblir visst bannlyst.

Vil jeg drikke sunt, vil ikke Coca Cola hjelpe meg. Greit, det. Vil ha du ha det på den måten etter alle disse år, må jeg leve med det.

Jeg slår opp – denne gangen for godt. Ingen flere utflukter, ingen flere forlokkende utflukter, ikke noe mer «Fordi jeg fortjener det», ikke noe mer unnskyldninger.

Fra nå av holder jeg meg til springen i vannet, og skulle jeg lengte tilbake til en verden med kullsyre i, vet jeg om noen produkter fra en vannkilde i Larvik som gjør susen.

Kjære Coca Cola!

Lev vel – måtte verden få færre velstående tannleger og diabetespasienter, din sødme til tross.

Hilsen Geir,
X-colaholiker

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *