De fleste er vant til å sette seg på et fly for å få litt syden-stemn­ing. Jeg set­ter meg på en båt, til en mer kortreist syden­des­ti­nasjon med lange sand­stren­der, god mat og hyggelig lokalbefolkning.

En som­mer bom­met vi stygt på ferieplan­leg­gin­gen. Vi besøk­te en av de store norske fam­i­lieat­trak­sjonene etter å ha vært i Dan­mark først. Danskene hadde impon­ert med ser­vice, god og rimelig mat og ryd­dighet over­alt. På vår hjem­lige are­na sto som­mervikarene og fik­let med mobil­tele­fonene sine, mer inter­essert i sist ankomne sms enn kun­dene. Mat­en var kjedelig, platt og smak­løs. Vi er glad for at det finnes noe å ta seg til i Norge også, men gjør ikke samme bom­mert igjen.

Noen tror Dan­mark er mest for barne­fam­i­li­er med sine lekepark­er og Legoland. For å teste denne hypote­sen tok vi med et litt mer vok­sent reise­følge. Reise­føl­get denne gan­gen var Geir, Mar­i­anne og bar­na Han­na (15) og Maja (23).

Det har blitt en vare å surfe på nettst­e­dene til reisemå­lene vi har i kikkerten, og etter hvert også sjekke app-butikken på tele­fo­nen for å se om noen til alt over­mål har laget en app som kan gjøre ferien enda bedre. Både Fårup som­mer­land og feriesen­teret vi skulle bo på hadde apper — det byg­ger også for­vent­ninger. Noen har tenkt på ner­den i meg, så bra!

__________________________________________________________________
Dis­claimer: Denne serien på 10  blog­g­poster er spon­set av Col­or Line. Les mer her.

Vi lik­er å reise, men hater å pakke. Selv om pakke­lis­tene er på plass en uke i forveien, blir det som regel en sen kveld før av-reise. Med fire timers søvn var vi allikev­el klar for avreise fredag 0600. Det var merke­lig stille i bilen på veien sørover mot Larvik.

Him­me­len var skyfri, van­net blikkstille og buf­féen full av

god­sak­er. Det ble en kraftigere frokost enn van­lig, og som alltid måtte det til en soft­is på tam­p­en for å avs­lutte herlighetene.

Per­son­alet har et smil på lur og er opplagte. Det hjelper på opplevelsen til oss reisende!

“Pap­pa, jeg lover at jeg aldri skal bli sånn shopping-gæærn”.

Ordene tilhørte Han­na (10). 5 år etter de berømte ord var hold­nin­gen en annen, og med 3 stem­mers overvekt i fam­i­lien bar det på shop­ping i Tax-free butikken.

Hva er egentlig kor­rekt oppførsel for en mann i parfymeavdelin­gen? Hva gjør egentlig en fisk på land, mon tro? Jeg sprel­let ikke for mye, men så nok sånn passe for­t­apt ut. Holde på han­dlekur­ven kunne jeg da i det minste.

Om jeg ikke var mye til hjelp i parfymeavdelin­gen, kunne da bet­jenin­gen sitt fag.

Etter en fin seilas i som­mervær tok vi lan­de­veien fatt. Vi har vært i dette flate, fine lan­det før, men stedet vi skulle kalle hjem for en helg var nytt for oss.

Med adressen plot­tet inn i GPS ‘en tok det en snau halv­time før vi så en totem­pæl reise seg mot him­me­len. Vi hadde ankom­met Skallerup Sea­side Resort.

Når jeg tenker på danske feriesen­tre tenker jeg på en haug små lei­ligheter rundt et resep­sjons­bygg, kan­skje en fot­ball­bane og et bade­bas­seng med plass til en småbarns­fam­i­lie eller to. Per­fekt for å sove, for så å oppleve ‑alt annet- Dan­mark har å by på. Skallerup skulle parkere den opp­fat­nin­gen lengst inne i min egen skammekrok.

__________________________________________________________________
Dis­claimer: Denne serien på 10  blog­g­poster er spon­set av Col­or Line. Les mer her.

Skulle du noensinne ankomme feriesen­teret med totem­pælen, har du et bra opphold foran deg. Uansett om du er ute etter å lade bat­te­riene, gi fam­i­lien en opplevelse utenom det van­lige eller nyte en aktiv uke sam­men med ven­neflokken er dette rett sted.

Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal mene om Skallerup. Enten er det et alle tiders aktivitetssen­ter med et gourmetkjøkken, eller så er det er gourmetkjøkken med et alle tiders aktivitetssen­ter rundt.

Okke som, når stedet er rangert som Dan­marks 3. beste hotell på Tri­pAd­vi­sor er det lov å ha for­vent­ninger. Og Skallerup innfrir.

Enkelt og gre­it, eller en dæsj luksus?

Skallerup har et stort utvalg feriehus og lei­ligheter for alt fra to til 12 per­son­er. Vi fikk plass i et rom­slig feriehus med egen sauna og boble­bad. Og selv om det ikke var langt til naboen, føltes det usjen­ert. Alt som er gravd vekk til feriehusene er brukt til å lage små voller som vern­er mot så vel innsyn som vind.

Selv om en ferie han­dler om å være sam­men og (prøve) å koble av, hadde ungene ikke noe i mot at det var gratis trådløst nett i huset. (For nerder som meg: 50MB begge veier — det gikk unna i svingene).

Dig­i­tale neshorn er fritt vilt

Etter en lun­sj på kafeen bar det rett i baren. Det høres kan­skje bru­talt ut til fam­i­lieferie å være, men barom­rådet har mer enn kald øl og drinker å by på. Hva med en runde bowl­ing eller bil­jard? Vi endte opp med en runde laserjakt.

Dette min­ner meg om et Tv-spill nabogut­ten hadde i 1985, bare uen­delig mye mer moro. På et 10 meters bredt ler­ret kan du skyte blikkbokser, leirduer, svevende blink­er eller ekso­tisk vilt og småfugl.

Er du ser­iøs i jak­tfaget får du en laser­ha­gle like tung som en ekte hagle. Vi klarte oss lenge nok med de let­tere versjonene.

Moro var det uansett!

Piz­za, burg­er — eller en 5‑retters?

Vi lik­er mat, og Skallerup hadde noen over­raskelser på lager.

I til­legg til mat­bu­tikk, kafe og pizze­ria finner du en restau­rant i hov­ed­bygnin­gen. Vi ble anbe­falt å prøve denne og som sagt så gjort. Bri­an på Brasseri­et disket opp med et kongemåltid med en 3‑retters opplevelse, like estetisk som vels­mak­ende. I mot­set­ning til mange andre finere spis­es­t­ed­er blir du mett, skikke­lig mett. Jeg innrøm­mer glatt at desserten ble bestilt på tross av magemålet. Og “vulka­nen” ankom, en kako­foni av is, brown­ies og velfort­jente kalo­ri­er, var kvelden ful­lendt. “Om dere ikke spis­er opp mat­en, blir det ikke sol i mor­gen” kunne Bri­an fortelle. Vi gjorde vårt beste med største kuli­nariske glede, og trodde vi hadde fått hel­gens beste måltid. Vi tok feil.

For å gi magen litt tid til å komme seg til hek­tene spaserte vi ned til stran­den for å ta farvel med den store gule tin­gen på him­me­len. Den ga oss et spek­takulært farge­spill til avskjed en som­merlig fredags kveld.

Neste dag sto et gjen­syn med en gam­mel venn på timeplanen.

Jeg er ingen super­mann, men om jeg hadde vært det, ville et bak­eri ha vært mitt kryp­tonitt. Jeg er svak for duften av fer­sk bakst. Det ble der­for ikke bare nys­tekt brød i han­dlekur­ven når turen gikk innom Skallerups mat­bu­tikk lørdag mor­gen. Det ble en svært så vels­mak­ende frokost i godt lag.

__________________________________________________________________
Dis­claimer: Denne serien på 10  blog­g­poster er spon­set av Col­or Line. Les mer her.

Fårup Som­mer­land startet i 1975, da var under­teg­nede ennå ikke tørr bak øra. Med årene har parken vokst seg stor, pop­ulær og anerk­jent. Siden sist hadde det dukket opp nye attrak­sjon­er både i bade­landet og i det tørre elementer.

Ikke hadde jeg hørt om en badesklie med dobbelt loop før, men når jeg så kon­struk­sjo­nen, knøt det seg unek­telig i magen.

Orka­nen, som er pur ung 2‑åring fikk det også til å gå rundt, bok­stavelig talt.

En dose adren­a­lin, dan­sk venn­lighet og god mat.

Det er mange som job­ber på Fårup, men jeg har ikke sett en eneste fik­le med mobil­tele­fo­nen, glemme å smile eller ikke ønske meg en god dag. Og når en enkel lun­sj også her blir et staselig måltid er kon­klusjo­nen klar: Fårup hold­er koken som en av Nor­dens beste parker.

Skulle dog køen til god­teribu­tikken bli for lang, skal det nevnes at det er friske fruk­ter og bær å få tak i også. En dag med fart og moro er ikke ens­be­ty­dende med usunne mat­van­er, selv om et svært sukker­spinn er oblig­a­torisk. Men bare èt, må vite.

Nyhetene til tross, de gam­le favorit­tene lever i beste vel­gående. Vi har blitt slengt hit og dit, rul­let på hodet, din­glet i løse lufta, vært vek­tløse x antall ganger og… og… og fremde­les ikke fått prøvd alt Fårup har å by på. Plan­legg gjerne to dager her inne

- ungene vil takke deg.

Og hvor­dan gikk det med (de ikke lenger like små) bar­na på 15 og 23? De synes fremde­les Fårup var midt i blinken.

__________________________________________________________________
Dis­claimer: Denne serien på 10  blog­g­poster er spon­set av Col­or Line. Les mer her.

Vel tilbake på Skallerup etter en spen­stig dag på Fårup var det klart for mid­dag igjen. Vi lot pizze­ria være pizze­ria og havnet på Gal­leri­et, der noen hadde hvisket oss i øret at en opplevelse ventet.

På menyen sto et 5 ret­ters måltid. For de mat­glade, her er menyen.:

• For­rett: Grønne asparges med Ska­gen­skinke fra Slak­ter Munch og hollandaise-saus
• Mel­lom­rett: Ovns­bakt rød­tunge­filet med ertepure og ris­tet som­merkål vendt i sitron
• Hov­e­drett: Langtidsstekt kalv med rød­vins­glacè, nypoteter, sautee av spis­skål, gul­røt­ter, bøn­ner og vårløk.
• Mel­lom­rett: Ost: Tomme de Savoi, Blå søn­der­jysk, Vocherol med aprikos, rød­vin­skokt sviske og oliven
• Dessert: Rabar­bra: Mazarin, par­fait, sor­bet, kom­pott, bak­te rabar­bra, og brent hvit sjokolade.

Mat­en kilte smak­sløk­er jeg ikke vis­ste jeg hadde, lokale råvar­er var omgjort til gourmet­føde av klasse. Servitøren Louise for­t­alte om hver eneste rett — og fant vin­er som 3 av reise­føl­gets 4 medlem­mer kunne nyte.

Her skylder vi Skallerup, Louise og kjøkkenet en unnskyld­ning. En sen lun­sj på Fårup var dårlig plan­leg­ging av den kuli­nariske reisen som ven­tet på Skallerup. Om det lå noe igjen på våre tallerken­er, var det ikke smak­ens skyld. Dette var et herlig måltid.

Det høres nå ut som at det eneste vi gjorde på Skallerup var å ete. Ete seint, ete tidlig, ete mye. Om jeg hadde dratt til Skallerup bare for matens skyld ville det fremde­les ha vært en flott helg. Men så har de alt­så mer å by på enn god mat. Nok mat­prat der, altså.

__________________________________________________________________
Dis­claimer: Denne serien på 10  blog­g­poster er spon­set av Col­or Line. Les mer her.

Folk er ålre­ite dyr, det er ikke det. Jeg lik­er som regel folk. Men det er noe eget med en tidlig mor­gen­tur, før folk flest står opp. Når ver­den våkn­er kan du få opplevelser du går glipp av på andre tider av døgnet. Solopp­gan­gen i Istan­bul, en japan­sk park med sine koi-dammer i full­s­tendig still­het — eller et stykke Dan­mark der dyrene er i over­tall og men­neskene sover.

Han­na og jeg tok oss en foto­sa­fari tidlig søndags mor­gen mens de andre sov sin skjønnhetssøvn. Hver av oss med eget kam­era, klare til å se mer av området rundt Skallerup. Turen gikk inn til høyd­e­dra­gene som tidligere mark­erte kystlin­jen på Jyl­land. Vi ble hilst god mor­gen av en flokk pon­nier, og nøye iak­t­tatt av noen kuer som hadde okku­pert den beste utkikksplassen.

Jeg hadde hørt om en bon­degård som skulle ligge i nærheten, og det tok ikke lenge før vi ble møtt av velkom­stkomi­teen; en katt som mer enn gjerne ville bli kost med. Den viste vei opp stien mel­lom hes­ter og esler, for­bi noen nys­g­jer­rige geit­er til vi kom til en stor, tom innheg­n­ing. Vi hadde kom­met tid­snok til å hilse dådyrene god mor­gen. Vak­t­somme men undrende kom de ut og iak­t­tok oss, og sa ikke nei til en hånd­full gress eller to.

Vi vis­ste vi kunne få være med på mat­ingsrun­den senere på dagen, men tiden ville ikke strekke til.

Har du sett et dådyr inn i øynene, skjøn­ner du uttrykket dådyrøyne. Etter hvert som klok­ka gikk måtte vi ta fatt på hjem­turen. Langt var det ikke, men vi hadde flere opplevelser i vente på Skallerup.

Etter noen min­ut­ters gange hje­mover hadde vi tatt farvel med dyrene på bon­degår­den og kom­met ned fra høyd­e­draget igjen. Det er da mod­er jord bestem­mer seg for at hun ikke er helt fornøyd med dagens show.

Ut fra et skogholt rett ved siden av stien springer to vakre rådyr rakt for­bi, stop­per opp 15 meter foran oss og kom­mer inn på grusstien vi går på.

Jo, folk er ålre­ite dyr, det er ikke det. Men at det skulle komme en flokk norske syk­lis­ter akku­rat da og skremme rådyrene, var det også en del av pla­nen? Rådyrene set­ter i fir­sprang gjen­nom den tette veg­e­tasjo­nen, samme vei som de kom — rett for­bi oss igjen. Han­na og jeg bruk­te lang tid på å lande igjen etter den oppvis­nin­gen. Noen gode bilder ble det også!

Ja, dådyr i fan­gen­skap er pene, men det slår ikke rådyr i sitt rette ele­ment, rett rundt hjør­net for et feriehus på et feriesen­ter i Dan­mark. Du vet, det med sin egen totempæl.

Etter en siste frokost med nybak­t­brød skulle vi på skolebenken igjen. Helt frivillig.

Da jeg først traff Mar­i­anne for 18 år siden vet jeg ikke helt hva hun falt for. Men jeg ved­der på at jeg var den første man­nen hun hadde møtt som hadde boden full av form­ing­sut­styr. Ikke at jeg er så for­bas­ket kreativ, ei heller nevenyt­tig. Men en for­tid i form­ings­bran­sjen har sine konsekvenser.

Utenom øvelse i hvor­dan lage gips­masker på en hel 3‑klasse i slen­gen, fikk jeg et innblikk i danskenes forhold til form­ing og kreativitet i skolen. De lå langt foran oss da som nå. Så også på Skallerup.

I til­legg til et stort leke­land, kla­tresta­tiv­er, og lekeap­pa­rater ute, minigolf og fot­ball­bil­jard, har Skallerup en egen velut­styrt form­ingsavdel­ing. Fris­ter det å bake litt, lage dine egne T‑skjorter eller per­lesmykker? Ikke noe problem.

Vi bestemte oss for å lage god­teri. Her er det gre­it for de min­ste å ha med en vok­sen — råma­te­ri­alet, en sukkerb­land­ing, er 160grader varmt. Men det kjøl­ner fort, og trengs et par ivrige hen­der for å bli ekstra godt. Og godt ble det. En uke etter turen nøt vi vårt siste stykke egen­pro­duserte godteri.

Etter at godteposen var fylt opp (og tømt bare bitte litt), bega vi oss inn i glasskun­st-rom­met. Med stedets glassovn­er kan du lage din egen glasskun­st, og få den brent etter­på. Det tar dog 24 timer å brenne, så legg dette til en av de første dagene slik at du kan få med kun­stver­ket før du reis­er hjem.

Når du er på Team Aktiv, kom­mer du garan­tert bor­ti skil­pad­dene som går løst inne på området. De er mye raskere til bens enn hva jeg trodde skil­pad­der kunne være, men kan slite litt om de kom­mer seg innun­der en sta­bel stoler.

Aris­tote­les var opp­tatt av de fire ele­mentene, og det er vi også. Etter en kreativ økt var tiden inne for en stund velvære i ele­mentenes makt.

Turen gikk rundt hjør­net til Romu­lus, den romer­skin­spir­erte spa-avdelin­gen på Skallerup. Det store spaan­legget er kløk­tig utformet slik at alle kan finne et rolig hjørne, i en bad­stue, damp­bad etter et basseng.

De ulike bas­sen­gene har forskjel­lig tem­per­atur, men det skal sies at det er gre­it å ta en tur i damp­badet før du prøver bas­sen­get med 8 plussgrad­er i van­net. Jeg døpte bas­sen­get “Trøn­der­sk som­mer”. Da var bas­sen­gene på 38 og 40 grad­er med min stil.

Om du unner deg litt ekstra er behan­dling­sut­val­get stort, fra fot­be­han­dling til full kroppsmassasje.

Etter å ha slap­pet godt av i den romerske atmos­færen, over­lot jeg Mar­i­anne og Maja til massørene og tok med meg Han­na på… hva-for-noe?

Sauna­gus

På norsk blir dette noe slikt som bad­stue med nogo attåt. I en bad­stue som rom­mer 10–20 sjel­er ønsker sauna­mas­teren velkom­men og gir alle et glass kaldt vann og en neve isbiter, sånn bare for å hinte om hva vi har i vente.

Så dem­pes lysene, og de varme steinene får smak­en på vann, og det blir fort varmt nok. Med et hånd­kle vifter mesteren var­men rundt, og da er selv ikke ned­er­ste benk et sted for de sarte. Runde etter runde med vann, hver runde bland­et med en ny type olje får opp både tem­per­atur, por­er og øyen­bryn. På den siste run­den med mintol­je var jeg sikker på å være per­ma­nent kur­ert for forkjølelse i all fremtid. Svake barn­domsmin­ner om tiger­bal­sam på lep­pene beg­y­nte å mate­ri­alis­ere seg og jeg håper seansen snart skulle ta slutt. Jeg er ikke av den typen som deltar i saunamester­skap, men nek­ter også å være første­mann ut av døra. Det slapp jeg da heldigvis.

Da seansen var over bar det rett ut i det iskalde bas­sen­get uten­for døren, og jeg tenk­te at denne typen isbad­ing kunne jeg bli vant til.

Vi avs­lut­tet den akvatiske seansen med en tur i Skallerups fam­i­lievennlige bade­land. Et stort bas­seng med vannskli­er for oss med lop­per i blodet, og et svøm­me­bas­seng for dem som bare vil få blodom­løpet i gang med noen run­der før frokost.

Klok­ka tikket ubønnhørlig videre, og vi beg­y­nte etter hvert å kjenne oss igjen i den gam­le Spies-rekla­men der tur­is­tene gjem­mer seg vekk når avreisen nærmer seg.

En siste porsjon is med guf ble det tid til etter at vi kom glade avs­lappede ut av Skallerups fly­tende element.