På rehab fra Cola

De lærde påstår at det er rundt 27 sukker­biter i hver halvliter av det skivet jeg til daglig heller i meg.  (http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/helse/article1082395.ece)

Jeg skal ikke nevne navn, men danskenes Jol­ly Cola var en de første etterlignin­gene jeg traff på i barndommen.

Det betyr at på en god dag får jeg i meg 27 sukker­biter, på en litt verre dag kom­mer vi opp i over 80. Og jeg som synes en enkelt sukker­bit er kval­mende søt. En sukker­bit kunne kan­skje passere på 70-tal­let, dog etter å ha blitt dyp­pet i far­fars kaffe først (det nærmeste jeg har kom­met til kaffe-drikking).

Nå har jeg alt­så en daglig ruti­ne som går ut på å stille opp alle disse sukker­bitene, i all bekvem­lighet skjult i en halvliters­flaske med sort vann, e‑stoffer, og smak­stilset­ninger (og etter sigende hem­melige ingre­di­enser), og fortære det hele fortløpende. Gjerne flere ganger om dagen.

Noen astro­naut blir jeg aldri, til det har helsen ikke vært per­fekt nok. Men uansett om den hadde vært det, hadde noenn tannlegebesøk satt en stopp for den drøm­mer raskere enn jeg kunne pro­test­ert “Ja, men, ja men…”

Joda, min tannlege har satt sin sku­lende blikk i meg ved hvert besøk, selv om hul­lene har vært få.

Våre egne egne barn får nødig sukker­vann på hverdager. Mens jeg har helt i meg den ene posen etter den andre med fineste fly­tende Farin til bare 12 kro­ner flas­ka. (spon­set automat på jobben).

På tide å våkne opp? Kan­skje det. Kan­skje på tide å prøve å leve etter innhold­et i sine egne preken­er. Det ER ikke sunt, Det ER ikke godt — for krop­pen. Hull i tennene fris­ter ikke. Dia­betes fris­ter ikke. Den svarte sør­pa burde ikke friste den heller.

Det er for tidlig å skryte, for tidlig å slå seg på mitt lille fugle­bryst, for tidlig å ringe hjem til mor og glede hen­nemed nyheten om at jeg er fri!   Det har bare gått to dager uten Cola. Men jeg vil ha flere!

Hodet gjør vondt, jeg føler meg ukon­sen­tr­ert, og tankene kretser rundt brusauto­mat­en, COOP-butikken, svenske­bok­sene i kjelleren. De er alle så nær, det vil være så lett å gi etter, ikke sant? Jeg har jo fort­jent det, ikke sant?   Ikke faen om jeg har… På tide å bli vok­sen, jeg fikk ikke denne krop­pen for å kunne mis­han­dle den daglig, gjorde jeg vel?   Det har bare gått to dager…

I mor­gen kveld har det gått tre, håper jeg!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *