#SlitenMann I teite klær, Sesong 2, episode 13: Vekt og friksjon.

Jeg kjenner meg selv bedre enn å klage på utstyret. Men mine gode fysiker- og ingeniørkollegaer kan sikkert forklare forholdet mellom fart og friksjon på et gitt underlag.

Vi var 5 denne gangen. Jeg, rakrygget og oppreist sittende på min hybridsykkel, de andre 4 på racersykler. Du vet sånne med bukkestyre, vekt på 5 gram og dekk like tykke som en blyantspiss. Jeg har sett insekt med større veigrep enn disse doningene.
Utrykket hybridsykkel har ikke noe med miljøvennlighet å gjøre, det overlater vi til hybridbilene. En hybridsykkel er en sykkel. En sånn med rett styre, middels store dekk og festemuligheter for bagasjebrett. Jeg har ikke bagasjebrett. Men jeg har ringeklokke, 2 skjermer og refleks på hjulet. Førtnevnte er påbudt – mine sykkelkumpaner liker visst å leve på kanten av loven.

Men hybridsykkel, altså. En sykkel Thor Hushovd ville ment ikke egner seg for gatesykling, mens det neppe ville være det Rune Høydahl ville valgt for en tur over stokk og stein. En sykkel som får racersyklisten til å utbryte “Næh, så tjukke dekk, a!”. Noe som bringer oss til fart og friksjon på gitt underlag.

Jeg hadde tydeligvis plenty med friksjon, ikke så mye fart. Men min taktikk er den samme okke som. Bli enige om ruta, se racersyklistene jevnt og trutt dra fra uten tilsynelatende å bli anpustne en gang, og så satse på at de stopper og venter noen kilometer oppover langs Drammensvassdraget.

Og når jeg tar dem igjen, fortsett å tråkk. I 200 meter ligger jeg i tet før blyantspissdekkene igjen ruller forbi. “Se opp for sprekkene i asfalten, gutter”, lyder beskjeden fra tet. I det minste en beskjed jeg kan ignorere. Jeg har jo tjukke dekk, må vite.  Så mens andre må bytte slange, får jeg en pust i bakken.

2014-05-27 20.01.25

Etter 4 mil er jeg dog ikke lenger sist i feltet; et par latterlige kilo overvekt hjelper visstnok i dette regnestykket med vekt, friksjon, fart når nedoverbakkene omsider viser seg.
Om to måneder står jeg på en startstrek i Sverige og skal tråkke 8 mil over stokk og stein. På startskiltet står det #SlitenMann. Fremdeles med en hybridsykkel. Da kommer noen til å utbryte “Næh, så tynne dekk, a!”. Og de kommer til å ha rett. Dekkene er hakket for tynne til Grenserittet. Men de får duge.

Jeg har i det minste en sykkel – og den er i bruk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *