Internett, sosiale medier som Facebook og Twitter har ført årets valgkamp nærmere mitt eget tastatur. Å finne andre som er enig med en selv er en ting. Vel så interessant er det å følge de med andre oppfatninger.
En av Mine FB-venner og sambygding er ihuga FRP-er og jeg liker å følge med på hva hun skriver. I disse valgtider har jo FRP et og annet å melde. Kommentarfeltene hennes blir ofte egne diskusjonsfora i seg selv, da helst fylt opp av hennes likesinnede.
De siste dagene har Midtøsten og Palestina-Israel vært tema.
MIFF, en norsk Pro-Israels organisasjon har forfattet et “Brev til venner av Palestinerne”. Hovedbudskapet er at “Det finnes de som har det verre enn palestinerne i verden, så hvorfor bry seg?” Kommentarene på Facebook har vært mange, da flest fra meningsfeller av MIFF.
Synspunktene som pipler frem er radikale, skremmende og ikke noe jeg ønsker mitt eget land som ha som offisiell holdning.
“De (palestinerne) er og blir barbarer, og må behandles deretter.”
“Dialog er — for å si det mildt — ganske oppskrytt”
“Dette vil bli som å forhandle med Hitler” (om å forhandle med palestinerne)
Jeg vil gjenre takke min venn og hennes med-ideologister for å gjøre meg enda tryggere i mitt valg — på noe annet enn FRP.
Dialog mellom to mennesker føres med to munner og helst fire fungerende ører.
Min forhåndsstemme er avgitt, og den ligger trygt.