Aris­tote­les var opp­tatt av de fire ele­mentene, og det er vi også. Etter en kreativ økt var tiden inne for en stund velvære i ele­mentenes makt.

Turen gikk rundt hjør­net til Romu­lus, den romer­skin­spir­erte spa-avdelin­gen på Skallerup. Det store spaan­legget er kløk­tig utformet slik at alle kan finne et rolig hjørne, i en bad­stue, damp­bad etter et basseng.

De ulike bas­sen­gene har forskjel­lig tem­per­atur, men det skal sies at det er gre­it å ta en tur i damp­badet før du prøver bas­sen­get med 8 plussgrad­er i van­net. Jeg døpte bas­sen­get “Trøn­der­sk som­mer”. Da var bas­sen­gene på 38 og 40 grad­er med min stil.

Om du unner deg litt ekstra er behan­dling­sut­val­get stort, fra fot­be­han­dling til full kroppsmassasje.

Etter å ha slap­pet godt av i den romerske atmos­færen, over­lot jeg Mar­i­anne og Maja til massørene og tok med meg Han­na på… hva-for-noe?

Sauna­gus

På norsk blir dette noe slikt som bad­stue med nogo attåt. I en bad­stue som rom­mer 10–20 sjel­er ønsker sauna­mas­teren velkom­men og gir alle et glass kaldt vann og en neve isbiter, sånn bare for å hinte om hva vi har i vente.

Så dem­pes lysene, og de varme steinene får smak­en på vann, og det blir fort varmt nok. Med et hånd­kle vifter mesteren var­men rundt, og da er selv ikke ned­er­ste benk et sted for de sarte. Runde etter runde med vann, hver runde bland­et med en ny type olje får opp både tem­per­atur, por­er og øyen­bryn. På den siste run­den med mintol­je var jeg sikker på å være per­ma­nent kur­ert for forkjølelse i all fremtid. Svake barn­domsmin­ner om tiger­bal­sam på lep­pene beg­y­nte å mate­ri­alis­ere seg og jeg håper seansen snart skulle ta slutt. Jeg er ikke av den typen som deltar i saunamester­skap, men nek­ter også å være første­mann ut av døra. Det slapp jeg da heldigvis.

Da seansen var over bar det rett ut i det iskalde bas­sen­get uten­for døren, og jeg tenk­te at denne typen isbad­ing kunne jeg bli vant til.

Vi avs­lut­tet den akvatiske seansen med en tur i Skallerups fam­i­lievennlige bade­land. Et stort bas­seng med vannskli­er for oss med lop­per i blodet, og et svøm­me­bas­seng for dem som bare vil få blodom­løpet i gang med noen run­der før frokost.

Klok­ka tikket ubønnhørlig videre, og vi beg­y­nte etter hvert å kjenne oss igjen i den gam­le Spies-rekla­men der tur­is­tene gjem­mer seg vekk når avreisen nærmer seg.

En siste porsjon is med guf ble det tid til etter at vi kom glade avs­lappede ut av Skallerups fly­tende element.