Vi liker å reise, men hater å pakke. Selv om pakkelistene er på plass en uke i forveien, blir det som regel en sen kveld før av-reise. Med fire timers søvn var vi allikevel klar for avreise fredag 0600. Det var merkelig stille i bilen på veien sørover mot Larvik.
Himmelen var skyfri, vannet blikkstille og bufféen full av
godsaker. Det ble en kraftigere frokost enn vanlig, og som alltid måtte det til en softis på tampen for å avslutte herlighetene.
Personalet har et smil på lur og er opplagte. Det hjelper på opplevelsen til oss reisende!
“Pappa, jeg lover at jeg aldri skal bli sånn shopping-gæærn”.
Ordene tilhørte Hanna (10). 5 år etter de berømte ord var holdningen en annen, og med 3 stemmers overvekt i familien bar det på shopping i Tax-free butikken.
Hva er egentlig korrekt oppførsel for en mann i parfymeavdelingen? Hva gjør egentlig en fisk på land, mon tro? Jeg sprellet ikke for mye, men så nok sånn passe fortapt ut. Holde på handlekurven kunne jeg da i det minste.
Om jeg ikke var mye til hjelp i parfymeavdelingen, kunne da betjeningen sitt fag.
Etter en fin seilas i sommervær tok vi landeveien fatt. Vi har vært i dette flate, fine landet før, men stedet vi skulle kalle hjem for en helg var nytt for oss.
Med adressen plottet inn i GPS ‘en tok det en snau halvtime før vi så en totempæl reise seg mot himmelen. Vi hadde ankommet Skallerup Seaside Resort.
Når jeg tenker på danske feriesentre tenker jeg på en haug små leiligheter rundt et resepsjonsbygg, kanskje en fotballbane og et badebasseng med plass til en småbarnsfamilie eller to. Perfekt for å sove, for så å oppleve ‑alt annet- Danmark har å by på. Skallerup skulle parkere den oppfatningen lengst inne i min egen skammekrok.
__________________________________________________________________
Disclaimer: Denne serien på 10 bloggposter er sponset av Color Line. Les mer her.